Kjellaug passer på at akevitten ikke blir vannet ut.
Årets Morsavandring var den første der vi ikke avsluttet vandringen med fest. Vi gjorde dette for å få selve vandringen til å bli rimeligere, og for å nå ut til nye mennesker som ikke ønsker å være med på festen. Fest med middag og dans skal arrangeres i løpet av høsten.
Årets vandring var en våt, men god opplevelse, det regnet fra start til mål. Vi var 132 stykker på vandringen, de fleste var medlemmer av Morsa 1833.
Oppmøte for vandringen var på gamle Grimsrød gård, i hagen til det som tidligere var en stor villa, men som nå er ombygd til 13 leiligheter. Vi ble meget godt mottatt av beboerne og er takknemlig for at vi fikk starte vandringen akkurat her.
Før offisiell åpning fikk vi servert den tradisjonsrike pølse i vaffel av Moss og Omegn Boccia og Teppecurling Klubb. Selvsagt med en deilig Morsa til, og Mosseøl for de som ville ha det. Pølse i vaffel og Morsa akevitt, er en uslåelig kombinasjon, og blir nok snart å finne på menyen til de beste gourmetrestaurantene.
Sjefsdestillatør og æresmedlem i Morsa 1833, Halvor Heuch, åpnet årets vandring med en hyllest til foreningen for det gode arbeidet som nedlegges.
Gunnar Walter Richter Johansen fortalte inspirerende om Grimsrød gård. Gården som har en historie helt tilbake til 1396. Edvard Munch bodde på gården i fire år, og lagde flere monumentale verk mens han bodde her. Gunnar snakket mest om nyere historie og særlig om brødrene Gabrielsen. Blant annet fortalte han om alt gullet som ble funnet da Kjell Waalmann Gabrielsen døde i 1993. Etter hans død ble det funnet 21 kilo gullbarrer, 150 diamanter og 820.000 kroner i kontanter i huset, se gjerne mer om dette i en artikkel i Moss Avis fra 2014.
Krapfoss Hornorkester hadde funnet seg en fin plass i le av store greiner og med tungt regnhyre. Men de spilte opp og satte et fint preg på hele arrangementet.
Nesten som et 17. mai tog marsjerte vi etter Krapfoss Hornorkester gjennom byen og til Kanalparken.
I Kanalparken fikk vi nok en Morsa akevitt, velfortjent etter den lange turen…. Tor Svein Jørgensen fortalte om dagliglivet i kanalområdet i «gamle dager» og alle byoriginalene, da han var guttunge. Den gangen Moss var en ordentlig havneby.
Neste stopp på ferden var ved Nyquistbyen. En gammel og forfallen del av byen, som snart skal rives for å legge til rette for ny jernbanetrasé. Her fikk vi nok en deilig Mosseøl. Paul Norberg fortalte anekdotisk og morsomt om hvordan det var da han vokste opp i Nyquistbyen, da var det et yrende liv der.
Siste stopp var Gernergården, Trine Lise Heilmanns nydelige villa. Her hadde Mosseølets venner rigget opp en stor stand og delte ut øl og Morsa akevitt. I lokalene bak oss ble Mosseølet brygget i mange år, siste brygg ble satt i 2003. Men Mosseølet, brygges fremdeles etter original oppskriften men i dag ved Berentsens Brygghus i Egersund. Trine Lise fortalte med store innlevelse om hvilket ansvar hun har som eier av dette store, nydelige og fredete huset.
Det ble en meget innholdsrik vandring, og selv om det ble den første vandringen i regn holdt et imponerende antall vandrere ut helt til slutt.
Og for dere som gikk glipp av denne fantastiske vandringen, fortvil ikke, neste vandring er lørdag 2. juni 2018
